Landskapskonstruksjoner

 

Arendal Kunstforening  -  Åpning 22.Oktober  2011

Malerier på Polycarbonat str: 100x100 cm og 70x130 cm

                                          

 

Som visuell kunstner er jeg opptatt av det å se. Gjennom blikket tilegner jeg meg erfaring.  Jeg bygger min forståelse av verden på mine persepesjoner, sanseinntrykk og fornemmelser.

Utgangspungtet for min interesse for arbeidet med billedflaten, kommer av et behov for spissing og reduksjon av nettopp denne persepsjonen og fortolkningen jeg har av verden rundt meg.

Bearbeidelsen av et visuelt objekt, skaper med sine formale løsninger et klart skille og distansering til den fullendte naturen, selv om naturen i seg selv kan være utgangspunktet for arbeidet. I bildet fremkommer nye koblinger som stimulerer til tolkning.

Et bilde blir til gjennom mange lag av beslutninger, og blir stort sett aldri slik det var tiltenkt. Det avsluttede arbeidet har i sin prosess mot ferdigstillelse, gjennomgått en transformasjon og fremstår som enhetlige, tilsynelatende avklart.

Jeg har i flere billedserier i de senere år arbeidet med et grunntema hvor jeg innenfor forskjellige abstrakte formspråk, diskuterer retning, plassering og balanse i flaten. Formatet i seg selv krever forskjellig håndtering av disse problemstillingene og presser frem nye løsninger for billeddannelse.

I denne utstillingen har jeg nærmet meg et formspråk som minner om beskrivelser av naturområder, landskap, gjennom et abstrahert blikk. Jeg har ønsket å se på hvordan lesningen av formen, innholdsmessig endrer seg fra ukjent til gjenkjennelighet (fra abstraksjon til natur) gjennom de forskjellige formale møter i billedflaten.

Spørsmål som oppstår underveis i en slik prosess og som er retningsgivende i denne omgang, handler om hva som skjer i overgangen mellom et formalt utrykk og et beskrivende uttrykk (et landskap). Når oppstår gjenkjennelse av et innhold i et bilde? Kan en form være ren form, uten innhold eller betydning… ? Bildene gir kanskje ikke noe entydig svar på dette, men blir en del av en, for meg, pågående diskusjon.

 

Esther Maria Bjørneboe okt 2011