”Resepsjon” del 2.

Kunstnersenteret i Møre og Romsdal i samarbeid med Galleri Barbara,
Sunndal Kulturhus Auragata 2, 6600 Sunndalsøra. Åpning Torsdag 7. Okt - Varer til og med 31. okt 2010                                                                                              
 
Utstillingen er støttet av Norsk Kulturråd og Billedkunstnernes Vedederlagsfond.
 
             

Jeg har til denne utstillingen arbeidet med maleri på polycarbonat. Alle arbeidene har tilhørighet til hverandre selv om de på samme tid er enkeltstående verk. Utstillingens tema ”Resepsjon” handler om det å motta og ta del i en større sammenheng. Motivet et abstrakt maleri, men låner grep fra bla tegneserien ved å understreke den serielle avhengigheten. Utstillingen består av 7 større malerier som alle er satt sammen av flere deler. Størrelsene er fra 150 X 160 til 150 X 560 cm.
Jeg har som billedkunstner en klar forankring i maleriet som medium og har arbeidet med dette siden jeg tok hovedfag ved Institutt for farge ved SHKS 1996. På ulikt vis har jeg jobbet med prosjekter knyttet til maleriet, både serielt og med bruk av forskjellige materialer knyttet opp til maleriet. I de seneste utstillingene har jeg også benyttet meg av et mer tredimensjonalt grep hvor maleriene forholder seg til det spesifikke galleri-rom. I denne utstillingen ”Resepsjon” 2010, er materialiteten en viktig bestanddel, da polycarbonatet(en form for plexiglass) som bildene er malt på, har en gjennomsiktighet og refleksjonsevne som er med på å endre opplevelsen av hvordan en ser på maleriet. Platene er malt, for det meste, på en side for senere å bli snudd og montert med malingen inn mot veggen. Jeg får da den virkning at de fargefelter som ligger nærmest tilskueren er det som ble påført først. Når det oppstår refleksjoner i den glatte overflaten blander de seg med motivet. Det en ser er like mye speiling av rommet tilskueren står i som selve maleriet. Jeg har valgt å forholde meg til et motiv som er på sett og vis fristilt formatets grenser. Ved det å kunne tilføye nye plater eller trekke fra, er det motivet selv som definerer avgrensingen. Polycarbonatets gjennomsiktighet gjør også at en ikke blir så bevisst den rektangulære avgrensing som ligger i platen og motivet kan fritt ”svømme” og finne sin form. Dette har for meg vært med på å gi arbeidene en ny retning som jeg finner svært interessant å forske videre på. Motivet er en videreutvikling av flere tema som jeg over tid har latt utvikle seg. Det serielle i arbeidene gjør at det stadig er overgangene fra at bilde til bilde som interesserer meg. Jeg ønsker å gi motivet evne til å kunne være selvstendig og på samme tid være en del av et større forløp. I disse arbeidene i ”Resepsjon” 2010, lar jeg formen og fargen ha karakter av tegning.
 
Om å arbeide med det abstrakte maleri
Resepsjon, motta og å se.
Det visuelt ”selvfølgelige” i naturen synliggjøres i øyet uten at vi undrer oss videre over dette. Vi forstår og godtar verden ut fra vår erfaring av å ha sett den, men har kanskje ikke egentlig lagt særskilt merke til hva vi ser. Fargen og formen, slik vi tolker den, er nært knyttet opp til naturens lovmessighet og hjelper oss å forutsi endring for eksempel i landskap eller vær. Denne lesningen er en livsnødvendig egenskap som vi meget motvillig gir slipp på. Gjennom forståelsen og erfaringen finner vi likevekt og vil derfor muligvis alltid lete etter horisonten som et av de viktigste holdepunkt for vår følelse av balanse, om det så er i naturen eller i billedflaten. Det er i undersøkelsen av dette blikket, jeg ofte finner intensjonen til arbeidene mine. Det som leter etter balanse uten at vi merker det. 
I det abstrakte bilde, som jeg arbeider med, er både vertikalen og horisontalen viktige navigeringspunkter. Jeg henter også i mine malerier opp noe av dette ”selvfølgelige” vi alle ser, men i endret form. Min historie og kulturelle tilhørighet er bestanddeler som i utgangspunktet former min oppfattelse av verden og styrer blikket. Jeg mottar inntrykk. Jeg erfarer fargen, formen og oppfattelsen av denne. Tematikken i maleriene vil derfor alltid være knyttet til noe selvbiografisk selv om de likefullt er abstrakte. Alt blir forenklet og på nytt satt sammen. Gjennom disse omrokerte beskrivelsene på av hva jeg har erfart kan det oppstå noe uforutsigbart. Maleriet opptrer dermed som et slags etterbilde på erfaring av den virkelige verden. I kraft av å være villet av meg, får formen preg, dermed også tilhørighet. Ved hjelp av at strek og flate overlapper hverandre kan jeg gi flaten en følelse av romlighet og dermed også en slags lesbarhet. Jeg lar den abstrakte formen presse seg frem (i flaten) hvor den opptrer selvfølgelig (påståelig) i sin eksistens. Den får karakter og temperament på grunnlag av mine valg og vil med dette få en uunngåelig tilhørlighet til meg og mitt liv. Dette gjør at bildene blir knyttet opp til erindring/mening, selv om formen fremkommer mer eller mindre uplanlagt.
Det at bildet blir sett av tilskueren, kan gi vedkommende en opplevelse av gjenkjennelse pga dens assosiative egenskaper i form og farge og får dermed innhold selv om dette kan ha noe vagt og uavklart over seg for vedkommende. Som mottaker av det visuelle innholdet står tilskueren ovenfor et valg om å godta dette som kjent/trygt eller fremmedgjørende. Det kan på grunnlag av dette dannes overganger/overleveringer fra bilde til tilskuer. Denne overleveringen finner jeg svært interessant og som henspiller på det i utstillingens tittel ”Resepsjon”. Stadig utveksling av inntrykk, gjenkjennelse og fremmedgjorthet i bildet, skaper et gjensidig avhengighetsforhold mellom meg som kunstner og tilskueren.
Esther Maria Bjørneboe Sept 2010